«Alt kan bli en roman, men noen historier egner seg bedre i kort format», sier Gaute Heivoll.

Heivoll er kjent som romanforfatter, mange husker «Før jeg brenner ned» og «Over det kinesiske hav». Dette er bøker som mange har lest. Jeg kom over novellesamlingen hans: «Øksa og ishavet», en samling fortellinger som absolutt er verdt å lese.

Allerede den første novella «Boken uten ord» fanget min interesse. Her treffer vi den vanføre, eldre mannen som bor langt inne i en dal en gang tidlig på1800-tallet. Der hadde han samla seg et ganske stort bibliotek, og han hadde lest alt flere ganger. Både prest og øvrighet blir nysgjerrige på denne underlige mannen. En vakker historie om en mann som blir besatt av det skrevne ord, og lever og dør med bøkene sine. En historie jeg ikke kommer til å glemme.

Det er lesing, skriving og en forfatteres arbeid mange av historiene handler om. Heivoll skriver om temaer han kjenner til, mye med utgangspunkt i egne opplevelser.

Denne novellesamlingen inneholder flere gode noveller. Jeg likte å lese disse novellene, språket er lett og Heivoll er en mester i å fortelle en historie. Ikke nyskapende, vanskelig og eksperimentelt, men godt fortalt som Heivoll alltid klarer. Han formidler med varme, omtanke og kjærlighet historiene til ulike mennesker. Deres skjebne og historier.

Hvis du ikke allerede har oppdaget denne strålende forfatteren så anbefaler jeg deg å lese en av hans dokumentarromaner. Er du en av hans trofaste lesere, så gled deg til «Øksa og ishavet».

 

Translate »